Nettsamtalens spillerom (under arbeid)

Kommunikasjon på nett har endret seg kraftig i løpet at de årene det har vært tilgjengelig. Når man begynte å ta det i bruk ble det i hovedsak brukt til å formidle nyheter eller lage hjemmesider der en organisasjon eller enkeltpersoner stod for innholdet. I dag snakker vi om web 2.0, og det handler mye om brukermedvirkning. Det er ikke lenger slik at vi bare leser det vi finner på nett, vi skaper også innhold selv. Det finnes altså utallige måter å ha nettsamtaler på. Når jeg nå skriver et blogginnlegg om nettsamtalen ønsker jeg å få tilbakemeldinger i kommentarfeltet fra andre bloggere (i dette tilfellet sannsynligvis medstudenter) og det vil forhåpentligvis føre til at mitt innlegg blir bedre.

Vi er etter hvert blitt veldig vant til å bruke nettsamtaler i mange sammenhenger. De fleste av oss kommuniserer via facebook, der kan man både ha chatsamtaler som er private eller kommentere bilder eller statuser som er synlige for mange flere enn selve samtalepartnerne. De fleste nyhetsmedier lar deg kommentere artikler, det finnes et hav av diskusjonsforum der de fleste har et hovedtema og flere sosiale samfunn som for eksempel twitter. I tillegg til de skriftlige samtalene kan man også ha videosamtaler over nett, skype er et godt og gratis eksempel på det, i tillegg finnes det kjøpetjenester som gir mer avanserte møtemuligheter med en blanding av lyd, bilde og tekst samtidig.

Det finnes mulighet for både asynkrone og synkrone nettsamtaler. Videosamtaler er jo ofte synkrone, men på den andre siden finnes det mulighet for å legge ut videoforelesninger for så å la andre lage egne filmer for å kommentere eller diskutere det du har snakket om i din video. Vi bruker jo også Voicethread i en annen oppgave, og her blir jo lyd tatt opp til forskjellige tidspunkt og det blir også en slags samtale til slutt. Så i mitt hode er det ikke selve mediet eller programmet som avgjør om samtalen er synkron eller ikke, det er om samtalepartnerne har mulighet til å være tilstede samtidig.

Både synkrone og asynkrone samtaler kan være nyttige i læreprosesser. I vårt studie har vi jo bloggfellesskapet som kan ses på som en stor asynkron samtale, der vi skriver innlegg og kommentarer og leser det de andre skriver når det passer oss. Det betyr at vi også kan bruke tid på å formulere kommentarer og tekster som er mer gjennomtenkt og kanskje bedre formulert enn de ville blitt om man hadde en synkron samtale. I tillegg har vi også nettmøter, der vi samtidig sitter foran pcen og bruker adobe connect. Dette er også nyttig. Her får vi sett hverandre og kommet med tilbakemeldinger på direkten, og ikke minst får vi formulert oss muntlig.

Jeg tror at for nettstudier er nettsamtalen helt sentralt, og at man må benytte seg av flere typer samtaler for å utnytte mulighetene og tilpasse til studentenes behov. I studiet har vi også en Facebookgruppe, og den er mye i bruk og jeg ser at det er mange som synes den er veldig nyttig. Jeg er en av dem som er medlem, men nesten ikke bruker den. For å få i gang en nettsamtale mellom elever og studenter tror jeg at man må ha et krav til å produsere noe. Vi har krav til å skrive blogginnlegg, i forrige runde hadde vi krav om å skrive kommentarer og i denne runden har man krav om å skaffe seg kommentarer (jeg tenker at det krever at man skriver noen også…) Disse kravene presser oss som ikke har problemer med å jobbe alene og som regel arbeider etter skippertaks-metoden til å engasjere oss i den digitale samtalen på en annen måte. Jeg har de siste dagene også vurdert en del elev-blogger i det engelskprosjektet jeg var en del av, og der er det veldig få som har kommentert hverandres innlegg, og det tror jeg handler om at det ikke ble stilt krav til at de la igjen kommentarer hos de andre bloggene.

Foreløpig konklusjon tror jeg må bli at man kan (bør/må?) bruke flere typer nettsamtaler i undervisning, og særlig i nettbaserte studier. Kunsten er å plukke ut noen verktøy man ønsker å bruke og stille konkrete krav til elevene eller studentene om bidrag som kan skape både synkrone og asynkrone samtaler.

(Dette innlegget vil bli arbeidet med fram til det blir levert som innleveringsoppgave senest 25. juni. Kommentarer er svært ønsket og kan komme til å føre til endringer i teksten.)

NKUL - 2014

Realfagsbygget på Gløshaugen 

Jeg har vært på NKUL i Trondheim i tre dager nå, og jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om mine opplevelser og inspirasjoner her.

NKUL er en Nasjonal konferanse om bruk av ikt i utdanning og læring, og ble i år arrangert for 20. gang. 1200 lærere og andre som er interessert i skole og læring var samlet i tre dager på realfagbygget på NTNU Gløshaugen.

Konferansen har et omfattende program med mange parallelle foredrag, og ideelt sett burde man være flere fra samme utdanningsinstitusjon som reiser sammen for å få best utbytte. For meg blir det litt for stort og overveldende, men jeg kom likevel hjem med nye tanker, ideer og følelsen av å ha lært noe nytt.

Forskning:

Jeg har plukket ut tre av foredragene jeg var på og prøvd å gjengi noe av det som ble sagt. 

Anne Mangen snakket om lesing og mangel på forskning på forskjellen mellom å lese på skjerm og å lese på papir. Det er ting som tyder på at man husker bedre hvis man leser på papir enn hvis man leser på skjerm. Det er gjort noen forskningsprosjekt på dette, også på unge, men de er for få og for små. Det som er klart er at teknologien man bruker når man leser (om det er bok, nettbrett, pc-skjerm, osv...) har betydning for hvordan man leser og hvor mye man klarer å huske av det man leser. 

Marte Blikstad-Balas har forsket på integrering av ikt i skolen, og mener at det er enorme muligheter i fagene, men at det ennå er mye fokus på utstyr og vanskeligere å si noe om bruken. Hun trakk fram tre aspekter der hun mener det digitale gir oss nye muligheter og det er økt deltakelse, samarbeid og vurdering for læring. Økt deltakelse kan man få gjennom å endre på samtalen i klasserommet, hvorfor skal bare noen få elever svare på spørsmålene vi stiller? Ved å stille dem ved hjelp av for eksempel Kahoot eller ved å bruke diskusjonsforum i læringsplattformen kan man få flere med. Samarbeid må gi et bedre resultat enn om man lager bitene alene, det må være noe annet enn å fordele individuelle oppgaver. Her foreslo hun å bruke prezi, google docs og storybird (for barneskoler.) I forhold til vurdering trakk hun særlig fram tilbakemelding via film, enten fra lærer eller fra andre elever ved hjelp av for eksempel Screen-cast-o-matic. 

Arne Krokan fikk æren av å avslutte konferansen. Jeg har hørt ham flere ganger og hadde lest Smart læring allerede før studiet, men han er alltid interessant å høre på og har tenkt på nye ting siden sist jeg så ham. Han er opptatt av å utnytte muligheter, blant annet nevnte han om et prosjekt der brasilianske skoleelever snakker med amerikanske pensjonister over skype for å lære seg engelsk. Mooc er selvfølgelig i tiden, og NTNU tilbyr fra høsten en i Smart læring. Og han uttalte at han vurderer å nekte sine studenter å bruke penn og papir for å notere, fordi de hverken er søkbare eller delbare. Og dette er jo en interessant problemstilling i forhold til foredraget til Anne Mangen. Dersom man husker bedre når man skriver, bør man da ta notater på pc? Da må man tenke på hva er formålet med notatene, skal man kunne dele dem og finne tilbake i dem eller er det for å hjelpe hukommelsen?

Nye digitale tjenester:

Det var mange digitale tjenester som ble presentert på konferansen, jeg har plukket ut tre av de jeg fikk presentert og som jeg syns er spennende.

mYouTime ble brukt som konferanse-app. Med mYouTime kan man lage undervisningsopplegg for mobile dingser. NKUL brukte den for å formidle informasjon i forkant og under konferansen. Det er mulig å legge inn bilder, film, tekst og spørsmål i de forskjellige innleggene. Jeg har da bare sett den som "elev" og den er veldig enkelt bygd opp og enkel å bruke. Jeg vet ikke hvor enkelt det er å lage de forskjellige leksjonene. Dette er en ny app, ifølge nettsiden ble den lansert 01. oktober 2013 og det er mulig å få prøvetilgang for å teste ut verktøyet.

Classflow har som mål å skape det sømløse klasserommet. Classflow er nettbasert og i utgangspunktet gratis, det er fremdeles en ny tjeneste og det kan hende at noe kommer til å koste noe i framtiden, men foreløpig er det bare å prøve seg fram. Her kan du forberede undervisningsøkter og kommunisere digitalt med elevene. Jeg var på et foredrag der Classflow ble prøvd ut, det var ca 300 deltakere og systemet taklet det. Du kan som lærerer sende ut diverse spørsmål til elevene, de logger seg inn på enten pc eller nettbrett og svarer på spørsmålene, og du får opp alle svarene på din skjerm.

Loacatify er et Islandsk firma som også tilbyr en app. Foreløpig er det mulig å lage skattejakter eller smartguider, men de har også planlagt å lansere interaktive bøker. Skattejakten fungerer slik at alle laster ned en app på smart-telefonen, og der finner man et kart med en eller flere poster. Den som styrer skattejakten kan legge inn oppgaver og de åpnes for deltakerne når de kommer til posten (ved hjelp av gps.)