Nettsamtalens spillerom (under arbeid)

Kommunikasjon på nett har endret seg kraftig i løpet at de årene det har vært tilgjengelig. Når man begynte å ta det i bruk ble det i hovedsak brukt til å formidle nyheter eller lage hjemmesider der en organisasjon eller enkeltpersoner stod for innholdet. I dag snakker vi om web 2.0, og det handler mye om brukermedvirkning. Det er ikke lenger slik at vi bare leser det vi finner på nett, vi skaper også innhold selv. Det finnes altså utallige måter å ha nettsamtaler på. Når jeg nå skriver et blogginnlegg om nettsamtalen ønsker jeg å få tilbakemeldinger i kommentarfeltet fra andre bloggere (i dette tilfellet sannsynligvis medstudenter) og det vil forhåpentligvis føre til at mitt innlegg blir bedre.

Vi er etter hvert blitt veldig vant til å bruke nettsamtaler i mange sammenhenger. De fleste av oss kommuniserer via facebook, der kan man både ha chatsamtaler som er private eller kommentere bilder eller statuser som er synlige for mange flere enn selve samtalepartnerne. De fleste nyhetsmedier lar deg kommentere artikler, det finnes et hav av diskusjonsforum der de fleste har et hovedtema og flere sosiale samfunn som for eksempel twitter. I tillegg til de skriftlige samtalene kan man også ha videosamtaler over nett, skype er et godt og gratis eksempel på det, i tillegg finnes det kjøpetjenester som gir mer avanserte møtemuligheter med en blanding av lyd, bilde og tekst samtidig.

Det finnes mulighet for både asynkrone og synkrone nettsamtaler. Videosamtaler er jo ofte synkrone, men på den andre siden finnes det mulighet for å legge ut videoforelesninger for så å la andre lage egne filmer for å kommentere eller diskutere det du har snakket om i din video. Vi bruker jo også Voicethread i en annen oppgave, og her blir jo lyd tatt opp til forskjellige tidspunkt og det blir også en slags samtale til slutt. Så i mitt hode er det ikke selve mediet eller programmet som avgjør om samtalen er synkron eller ikke, det er om samtalepartnerne har mulighet til å være tilstede samtidig.

Både synkrone og asynkrone samtaler kan være nyttige i læreprosesser. I vårt studie har vi jo bloggfellesskapet som kan ses på som en stor asynkron samtale, der vi skriver innlegg og kommentarer og leser det de andre skriver når det passer oss. Det betyr at vi også kan bruke tid på å formulere kommentarer og tekster som er mer gjennomtenkt og kanskje bedre formulert enn de ville blitt om man hadde en synkron samtale. I tillegg har vi også nettmøter, der vi samtidig sitter foran pcen og bruker adobe connect. Dette er også nyttig. Her får vi sett hverandre og kommet med tilbakemeldinger på direkten, og ikke minst får vi formulert oss muntlig.

Jeg tror at for nettstudier er nettsamtalen helt sentralt, og at man må benytte seg av flere typer samtaler for å utnytte mulighetene og tilpasse til studentenes behov. I studiet har vi også en Facebookgruppe, og den er mye i bruk og jeg ser at det er mange som synes den er veldig nyttig. Jeg er en av dem som er medlem, men nesten ikke bruker den. For å få i gang en nettsamtale mellom elever og studenter tror jeg at man må ha et krav til å produsere noe. Vi har krav til å skrive blogginnlegg, i forrige runde hadde vi krav om å skrive kommentarer og i denne runden har man krav om å skaffe seg kommentarer (jeg tenker at det krever at man skriver noen også…) Disse kravene presser oss som ikke har problemer med å jobbe alene og som regel arbeider etter skippertaks-metoden til å engasjere oss i den digitale samtalen på en annen måte. Jeg har de siste dagene også vurdert en del elev-blogger i det engelskprosjektet jeg var en del av, og der er det veldig få som har kommentert hverandres innlegg, og det tror jeg handler om at det ikke ble stilt krav til at de la igjen kommentarer hos de andre bloggene.

Foreløpig konklusjon tror jeg må bli at man kan (bør/må?) bruke flere typer nettsamtaler i undervisning, og særlig i nettbaserte studier. Kunsten er å plukke ut noen verktøy man ønsker å bruke og stille konkrete krav til elevene eller studentene om bidrag som kan skape både synkrone og asynkrone samtaler.

(Dette innlegget vil bli arbeidet med fram til det blir levert som innleveringsoppgave senest 25. juni. Kommentarer er svært ønsket og kan komme til å føre til endringer i teksten.)