Bildefortelling

Jeg synes det er ganske morsomt å leke meg med ny programvare og prøve meg litt fram, og det er alltid like morsomt når man får det til. Jeg ble så fornøyd med denne at jeg like godt legger den ut med en gang, men jeg ser ikke bort fra at det dukker opp en fortelling eller to til her.

I oktober i 2010 var jeg på cruise i Middelhavet sammen med et vennepar som giftet seg og resten av bryllupsgjestene. Det var en flott opplevelse og jeg kom hjem med ca 600 bilder. Her har jeg plukket ut et lite utvalg som viser litt av de stedene vi var. Vi reiste ut fra Venezia, dagen etterpå var selve bryllupet i Split, så var vi innom Corfu, Athen, Mykonos og Katakolon. Dette ga oss mulighet til å oppsøke en del historiske steder, og det er en del bilder av ruiner her.

Jeg brukte ikke så veldig lang tid på presentasjonen, men jeg redigerte alle bildene i PhotoFiltre først, også fant jeg musikk fra jamendo.com. Musikken ble ikke helt perfekt, men ikke så verst.

Det at de to første bildene ligger oppå hverandre i bilderuten før du kjører filmen er litt teit, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få fikset på det ennå, så det får komme etterhvert....

Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

På vår skole har vi utdanningsprogrammet Helse og Sosialfag, det første året har de et programfag som heter Helsefremmende arbeid. I dette faget er et av kompetansemålene: ”setje saman enkle måltid og vurdere energi- og næringsinnhaldet i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene”. For å øke elevens kompetanse og interesse innenfor dette feltet ble elevene i en klasse bedt om å skrive ned alt de spiste i løpet av to dager. Deretter ble programmet ”Mat på data” brukt. Dette er et program som er mulig å laste ned fra nettsiden Matportalen.

Matportalen er myndighetenes informasjonsside om Mat. Her finnes blant annet informasjon Nøkkelhullmerkingen, nøkkelråd for et sunt kosthold og blåskjellvarsel for å nevne noe. I tillegg kan man altså laste ned programmet Mat på data, som er gratis for institusjoner og skoler. Her kan eleven legge inn hva de har spist, og se om de spiser sunt. De kan lage grafer og få se hvor mye de får i seg av forskjellige næringsstoffer og vitaminer. Elevene er interessert og er ivrig etter å komme i gang med å bruke programmet før læreren er ferdig med å forklare innholdet.

Det er tydelig at dette virker motiverende på elevene, samtidig får de lære et program som de kanskje kommer til å møte i arbeidslivet. De får også sett på en enkel måte hvor sunt de spiser og hva et godt balansert kosthold bør inneholde. I tillegg må de bruke Matportalen og blir kjent med denne nettsiden også. Hvis man virkelig skulle bruke mer data kunne man for eksempel la elevene bruke screenhunter og hente ut bilder av tabeller og grafer for å bruke dem i oppgaver som siden leveres i it’s learning.

Bryllupslunsj er kanskje ikke helt dagligdags sunt kosthold?

Læringsstrategier

I rapporten Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring fra Nordlandsforskning er Læringsstrategier behandlet. Læringsstrategier er et redskap for læring. Det handler om å ha mange mulige måter å lære seg ting på, og kunne velge den riktige taktikken i forhold til det stoffet man holder på å skulle lære seg. I LK06 er det lagt liten vekt på hvordan elever skal lære, det er overlatt til lærere. Det som er viktig i dagens samfunn der man aldri slutter å lære er at elevene lærer seg læringsstrategier. Vi kaller det ”å lære å lære”. Dette er en oppgave som LK06 overlater til læreren. For at elevene virkelig skal lære seg forskjellige læringsstrategier så må arbeidet med læringen gå over tid, den må være systematisk og eleven må ha motivasjon. Den eneste måten eleven kan lære seg forskjellige læringsstrategier er gjennom erfaring, og for å få erfaring må han/hun prøve ut forskjellige metoder flere ganger i forskjellige kontekster. Her er læreren en modell. Hvis eleven har forståelse for egen læring, og bevisst kan velge mellom forskjellige læringsstrategier har han/hun oppnådd metakognitiv bevissthet.

I læringsplakaten står det at ”Skolen og lærebedrifta skal stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking.” Men siden læreplanen ellers sier veldig lite om hvordan elevene skal lære, er det mye opp til lærerne å vurdere hvordan man skal implementere dette i undervisningen. Her trenger læreren noe å støtte seg på, og i de to rapportene vi har sett på behandles to av de dokumenttypene læreren kan velge å bruke som støtte, lærebøker og lokale læreplaner. Da er det jo viktig at disse to er gode støtter til læreren. I Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring fra Nordlandsforskning blir det pekt på at læreplanen sier lite om hvordan undervisningen skal legges opp. Samtidig vet vi at lærebøker blir brukt mye i norsk skole. Når læreplanen sier lite om undervisningsform er det en tillitserklæring til lærere som er de som kjenner eleven best, og har best forutsetning for å vite hvordan disse elevene lærer best. I rapporten har man sett på hvordan lærebøkene er lagt opp, og i hvor stor grad de støtter læreren i valg av undervisningsmetoder og i elevens egen lær å lære prosess. Nordlandsforskning fant at det var stor forskjell på læreverkene når det gjaldt variasjon av oppgavetyper og fokus på elevens lære å lære prosjekt.

I rapporten På vei fra læreplan til klasserom ser Nordlandsforskning på hvordan LK06 ble implementert i skolen og hvordan skoler og skoleeiere jobbet med lokale læreplaner. Den store friheten som ligger i LK06 kan også føre til en lite systematisk undervisning dersom arbeidet med lokale læreplaner ikke er godt nok. I LK06 er det definert læreplanmål bare på enkelte klassetrinn, og dersom ikke skolene har definert hva som skal læres på trinnene i mellom og klassene bytter lærere så kan man få en hakkete og lite systematisk læring. Det er også viktig å definere progresjon når det gjelder læreingsstrategier. Skien kommune har laget et hefte om læringsstrategier med veiledning om hvordan læreren og elevene skal arbeide for å oppnå de mål som kommunen har satt seg. Her har man tatt for seg både lærerens forarbeid, hva det er viktig at eleven reflekterer over før og under arbeidet og ulike teknikker som kan brukes for læring.

Jeg har vært fascinert av læringsstrategier og lesestrategier siden jeg første gang hørte om dem. Jeg innså (i ganske voksen alder) at jeg hadde flere strategier, og at flere av mine venner, som har fått den samme undervisningen som jeg bruker lengre tid på å lære seg ting, fordi de har færre strategier både når det gjelder lesing og læring. Men jeg hadde da plukket opp hvordan jeg lærte best og raskest, uten å egentlig ha noen metakognitiv bevissthet rundt hvordan jeg lærte. Jeg tror mange ville hatt god nytte av å bruke mye mer tid på å lære seg å lære gjennom hele grunnskolen og videregående, det må være noe av det viktigste vi kan lære.

Min læringsstrategi: organisert kaos