3. samling

Nå er vi i gang med tredje samling, og i dag har vi jobbet en del med Scribus. Her har vi laget plakater med forskjellig form og innhold. Jeg valgte å ta med meg noen bilder fra den tiden jeg bodde i Honningsvåg, og har presentert Magerøya. Det er desverre flest bilder fra selve Honningsvåg, men det finnes mange andre vakre plasser på øya.

Dannelsesteorier

I rapporten «Forskning om tilpasset opplæring» fra Møreforskning blir noen dannelsesteorier presentert. Disse blir bare overflatisk beskrevet mens man ser på forskningens tilnærming til tilpasset opplæring. Det er to hovedtyper dannelsesteorier, de formelle og de materiale.

De materielle dannelsesteoriene er igjen delt i to hovedretninger, objektivisme og klassiske teorier. I objektivismen er det det kunstneriske objektet som når fram til menneskesinnet, uavhengig av subjektets oppfatninger. I de klassiske teoriene anser man deler av kulturen å være mer dannende enn andre og man konsentrerer seg da om kulturens kanon, det klassiske har eksemplarisk verdi.

De formale dannelsesteoriene kan også deles inn i to retninger, den funksjonelle og den metodiske. Begge disse retningene har subjektet i hovedfokus. Her er det subjektets opplevelse av kulturutrykket som er viktig. I de funksjonelle teoriene er det arbeidet med innholdet som er viktig, og ikke innholdet i seg selv. Det er arbeidet som utvikler og former elevens fysiske, åndelige og sjelelige evner. I de metodiske teoriene er det viktig å lære seg å tilegne seg innholdet. I dag kaller vi dette «å lære å lære.»

I tillegg blir begrepet kategorial dannelse introdusert, denne teorien tar avstand fra både materielle og formale teorier. I denne teorien argumenteres det for at valg av metode må ses i sammenheng med innholdet, og at situasjonen og elevmassen også må vurderes i forhold til dette.

Man kan si at LK06 legger mindre vekt på de klassiske teoriene enn L97, og mer vekt på de formale dannelsesteoriene. Og da kanskje særlig de funskjonelle teoriene. Men hvis man virkelig skal begynne å snakke om differensiert eller tilpasset opplæring må man bruke det kategoriale dannelsesbegrepet og se hver enkelt undervisningssituasjon for seg selv.

Jeg må si at jeg har litt problemer med å forstå de forskjellige dannelsesteoriene selv, så hvis dette er mer forvirrende enn oppklarende, så beklager jeg det. Siden jeg synes rapporten går over disse teoriene ganske fort og lite inngående tenkte jeg at jeg skulle finne noe som var skrevet enklere og gikk litt dypere inn i materien på nettet. Det må jeg si ikke var bare enkelt. Jeg fant en side som ser ut som de beskriver de forskjellige teoriene grundig og kobler dem til undervisning. Desverre var siden på dansk og det var en del fremmedord her også, så den blir ikke grundig studert i kveld, men kanskje senere :) Nettsiden heter Professionsviden.no, og her ligger en artikkel med analyse og kritikk av tre dannelsesteorier skrevet av Søren Lauridsen.

Grunnkomponenter i digital kompetanse

Vi har lest i boken «Skulen og den digitale læringsrevolusjonen» redigert av Rune J. Krumsvik. I denne boken tar forfatterne for seg digital kompetanse i skolen og særlig sett i sammenheng med LK06. I en av artiklene blir han fire grunnkomponenter for digital kompetanse presentert.

Den første komponenten er basale ikt-ferdigheter. Herunder ligger tekniske ferdigheter som å kunne kommunisere, åpne, sortere og lagre informasjon på datamaskinen. I tillegg til en del grunnleggende ferdigheter for å bruke vanlige programmer og Internett.

Den andre komponenten er pedagogisk-didaktisk ikt-skjønn. Her må læreren ha kunnskaper nok til å knytte fag, pedagogikk og bruk av digitale verktøy sammen på en fornuftig måte, som fremmer læring. I tillegg må elevens egen faglige ikt-skjønn utvikles. Eleven har ofte de basale ferdighetene på plass når han begynner på skolen, men har problemer med å skille ut det nyttige og det unyttige. Ofte kan mye staffasje ta fokuset bort fra det faglige.

Den tredje komponenten er læringsstrategier og metakognisjon. Digitale hjelpemidler gir både elever og lærere muligheter til å tilpasse opplæringen, og mange elever kan ved hjelp av animasjoner eller andre innganger til lærestoffet digitalt forstå ting de ellers ville hatt problemer med. Her står også kildekritikk sentralt, og elevens mulighet til å skape sitt eget læringslandskap.

Den siste komponenten er digital danning. En definisjon på danning kan være: .... et visst forråd av allmennkunnskaper forent med en viss (ytre) kultur, være- og tenkemåte som resultat av utdanning, oppdragelse og miljø. (Krumsvik, 2007) Her peker forfatteren på at det kan være et gap mellom skolens elitistiske danningsideal og elevens livsverden. Skolen har ikke lenger monopol på å definere tekstsfære og form. Elevene møter hele tiden på andre kulturuttrykk som de verdsetter og godtar ikke på samme måte den vedtatte kanon som før. Digital danning blir også behandlet mer grundig i et senere kapittel i boken.

Også tidligere utdanningsminister Bård Vegar Solhjell har vært opptatt av digital dannelse. «Det som teller framover er ikke først og fremst teknologi, men de menneskelige utfordringene som ligger i digital dannelse», sa han da han åpnet NKUL-konferansen i 2009. Han fortsetter med å si at utstyrsmessig står det relativt bra til i Norge, det er kompetansen som må heves. 

Digital dannelse er et spennende tema. Mange voksne har overlatt den digitale arenaen til de unge og lar dem styre dette mediet selv, uten veiledning eller grensesetting. Det er på tide at de voksne også deltar på denne arenaen og tilbyr sin støtte, kunnskap og erfaring til ungdommen. Disse fire komponentene beskriver ganske godt situasjonen, det holder ikke med bare en av komponentene for å være digitalt kompetent. Derfor må lærere både ha de tekniske kunnskapene, kunne koble dette sammen med pedagogikken og de faglige kunnskapene, i tillegg til å vite hvordan de digitale mediene kan og bør brukes i det daglige.

Den digitale revolusjonen kommer fossende, enten vi liker det eller ikke....

Eva 2.0

Jeg har flere ganger i løpet av studiet kommet over bloggen Eva2.0. Denne gangen tok jeg meg tid til å studere den litt nærmere. Bloggen skrives av Eva Bratvold og ble i utgangspunktet startet mens hun skrev på bacheloroppgaven IKT i skolen - mer enn bare kabler. Nå driver hun sitt eget selskap: Eva Bratvold Digital Kompetanse, der hun jobber med digital kompetanse i hovedsak rettet mot skolesektoren.

I denne bloggen skriver hun om sine tanker rundt ikt i skolen, og her er både generelle betraktninger rundt innføring av bruk av ikt i skolen og konkrete pedagogiske eksempler. Hun har også skrevet en bok "IKT i skulen - kva, kven, korleis og kvifor", og mye av innholdet i boken finner man på bloggen. Eva har listet opp hvilke ikt-ferdigheter man bør kunne og gir mange tips til undervisning og småting som kan være kjekt å vite i den digitale verden.

Jeg har skrevet ut bacheloroppgaven og har planer om å lese den på toget hjem i ettermiddag, og skal etterhvert studere det som står i boken hennes litt mer.

Samling 2

Nå er det en stund siden andre samling ble avsluttet og vi har bare en samling igjen. I den andre samlingen brukte vi tid på blogging, læreplan og bildefortellinger. Det ble tid til mange gode eksempler og litt undervisning i bruk av programvare. Gode eksempler trenger vi mange av hvis vi skal nå fram til lærere i våre egne skoler, og det er alltid lettere å lære seg å bruke programmer når man er sammen med andre. Alt i alt en nyttig og hyggelig samling.