Grunnkomponenter i digital kompetanse

Vi har lest i boken «Skulen og den digitale læringsrevolusjonen» redigert av Rune J. Krumsvik. I denne boken tar forfatterne for seg digital kompetanse i skolen og særlig sett i sammenheng med LK06. I en av artiklene blir han fire grunnkomponenter for digital kompetanse presentert.

Den første komponenten er basale ikt-ferdigheter. Herunder ligger tekniske ferdigheter som å kunne kommunisere, åpne, sortere og lagre informasjon på datamaskinen. I tillegg til en del grunnleggende ferdigheter for å bruke vanlige programmer og Internett.

Den andre komponenten er pedagogisk-didaktisk ikt-skjønn. Her må læreren ha kunnskaper nok til å knytte fag, pedagogikk og bruk av digitale verktøy sammen på en fornuftig måte, som fremmer læring. I tillegg må elevens egen faglige ikt-skjønn utvikles. Eleven har ofte de basale ferdighetene på plass når han begynner på skolen, men har problemer med å skille ut det nyttige og det unyttige. Ofte kan mye staffasje ta fokuset bort fra det faglige.

Den tredje komponenten er læringsstrategier og metakognisjon. Digitale hjelpemidler gir både elever og lærere muligheter til å tilpasse opplæringen, og mange elever kan ved hjelp av animasjoner eller andre innganger til lærestoffet digitalt forstå ting de ellers ville hatt problemer med. Her står også kildekritikk sentralt, og elevens mulighet til å skape sitt eget læringslandskap.

Den siste komponenten er digital danning. En definisjon på danning kan være: .... et visst forråd av allmennkunnskaper forent med en viss (ytre) kultur, være- og tenkemåte som resultat av utdanning, oppdragelse og miljø. (Krumsvik, 2007) Her peker forfatteren på at det kan være et gap mellom skolens elitistiske danningsideal og elevens livsverden. Skolen har ikke lenger monopol på å definere tekstsfære og form. Elevene møter hele tiden på andre kulturuttrykk som de verdsetter og godtar ikke på samme måte den vedtatte kanon som før. Digital danning blir også behandlet mer grundig i et senere kapittel i boken.

Også tidligere utdanningsminister Bård Vegar Solhjell har vært opptatt av digital dannelse. «Det som teller framover er ikke først og fremst teknologi, men de menneskelige utfordringene som ligger i digital dannelse», sa han da han åpnet NKUL-konferansen i 2009. Han fortsetter med å si at utstyrsmessig står det relativt bra til i Norge, det er kompetansen som må heves. 

Digital dannelse er et spennende tema. Mange voksne har overlatt den digitale arenaen til de unge og lar dem styre dette mediet selv, uten veiledning eller grensesetting. Det er på tide at de voksne også deltar på denne arenaen og tilbyr sin støtte, kunnskap og erfaring til ungdommen. Disse fire komponentene beskriver ganske godt situasjonen, det holder ikke med bare en av komponentene for å være digitalt kompetent. Derfor må lærere både ha de tekniske kunnskapene, kunne koble dette sammen med pedagogikken og de faglige kunnskapene, i tillegg til å vite hvordan de digitale mediene kan og bør brukes i det daglige.

Den digitale revolusjonen kommer fossende, enten vi liker det eller ikke....