Studiehelg

Da er det fredag igjen og jeg har reist på landet for å skrive oppgaver. Målet denne helgen er å bli mer eller mindre ferdig siden jeg har ganske mye annet å gjøre de to neste ukene. Det er likevel ikke så enkelt å konsentrere seg for en fugleinterressert person når treet utenfor kjøkkenvinduet kryr av våryr småfugl. Allerede før jeg rakk å komme inn fikk jeg tatt disse bildene. Og det må nok bli en liten fuglekikkepause i morgen og på søndag også.

Øverst ser vi fru Dompap, Herr Dompap var også på besøk, men stilte seg ikke opp for fotografering. Nederst kan vi skimte to stk grønnfink som leter etter mat under sneen.

Blogge for å lære?

Vi arbeider i studiet med digitale ressurser og hvordan de kan fremme læring. Så hvordan kan man bruke blogging for å lære noe? Alle studentene i studiet blogger, og vi har fått fire ganske konkrete oppgaver til innlegg vi skal skrive. Vi skal presentere en læringsressurs som er nyttig, vi skal bygge inn en video fra you-tube i bloggen, skrive noe om bruk av blogg til refleksjon og presentasjon og ett innlegg der vi står fritt. I denne prosessen skal vi også lese hverandres blogger og kommentere hos hverandre. Og har vi lært noe? Ja! (Ihvertfall har jeg lært mye.)

Når man skal presentere noe for andre, både medstudenter, forelesere og resten av verden må man tenke gjennom og struktrurere det man ønsker å presentere. Det gjør at man i enda større grad må sette seg inn i det stoffet man holder på å lære seg. Jeg valgte å skrive et innlegg om en av tekstene vi har på pensum fordi jeg ønsket å forstå denne godt, og jeg vet at jeg kommer til å ha behov for å kjenne til denne i jobben min. Det var virkelig nyttig for meg.

Når man leser andres blogginnlegg så får man ideer og tips til ressurser og måter og bruke dem man ikke har tenkt på tidligere, og kommentarer kan sette i gang en spennende diskusjon. Det er ikke alltid diskusjonen finner veien til tastaturet, av og til foregår den bare i hodet mitt, men likevel....

Jeg har også satt i gang et blogg-opplegg i en klasse på skolen jeg jobber i samarbeid med en lærer. Dette er både skummelt og moro, og det er på engelsk. Elevene har fått i oppgave å skrive 3 innlegg hver, som skal handle om et forfatterskap, en bok og en filmatisering av et litterært verk. Oppgavene er knyttet til læreplanmål og skal også brukes som skrivetrening fram mot eksamen. Læreren har selv blogget litt, men har aldri prøvd å bruke det i klasserommet tidligere. Det som er spennende er at de problemstillingene elevene tar opp ikke handler om det vi så for oss. De synes sjangeren er vanskelig å definere. For her skal de skrive faglig, men samtidig personlig og relativt kort. Og dette har ført til at de har fått diskutert en del sjangertrekk ved tekster, som absolutt er nyttig fram mot eksamen.


Konklusjonen så langt må være at blogging kan være nyttig, og at det kan dukke opp uforutsette fordeler underveis.

CD-ord

På min skole kjøpte vi i høst inn CD-ord til alle elever. CD-ord er et program som kan lese opp tekst fra pc og som også har noen andre funksjoner som ordforslag og ordbøker. Jeg har sammen med avdelingsleder for tilrettelagt opplæring og ppt hatt ansvaret for opplæring i programmet. I utgangspunktet er programmet for elever med lese og skrivevansker, men det er flere funksjoner som kan være nyttige for alle. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage en instruksjonsvideo til elevene, jeg har jo snakket om dette programmet til alle vg1 klassene, men det er jo ikke sikkert de husker hva jeg sa når de skal ta det i bruk. Så endelig har jeg gjort det.

Jeg har brukt Screencastomatic for å lage filmen, og har lastet den opp på YouTube før jeg bygde den inn i en side på its learning som er lagt inn i flere fag som elevene på vg1 har tilgang til. På denne måten kan de nå det når de har bruk for det, og ikke bare når jeg har tid til å snakke med dem.

Digital dømmekraft

Digital dømmekraft er en tjeneste fra Senter fra IKT i utdanningen som er et forslag til
minimumsgjennomgang av digital dømmekraft i skolen. Det er et nettsted som er bygd på rammeverket K06 og er utviklet for grunnskolen. Det er også utviklet ressurser for vgs på nettsiden og det skal komme ressurser for barnehagen. Siden jeg oppdaget denne i høst har jeg tenkt at jeg skulle se på den, og nå passer det fint å sette seg inn i hva som finnes av muligheter. Jeg er rundt i alle vg1 klasser på skolen jeg jobber på i løpet av de første ukene etter skolestart og snakker om bruk av ikt i undervisningen, og da har jeg en liten bolk om nettvett, så jeg tenker at jeg kan bruke noe herfra i den forbindelse.

Ressursene for grunnskolen er bygd opp etter trinn, mens det for vgs er bygd opp etter tema. De tre temaene er personvern, kildekritikk og opphavsrett. Under hvert tema er det listet opp kompetansemål, og under hvert mål ligger det undervisningopplegg, henvisning til rammeverket og lenker til andre aktører. Under målene til grunnskolen finner du også lærerveiledning, foreldremøte og hva foreldre bør vite som ressurser. Det er mulig ressursene for videregående ikke er helt ferdig utviklet, og at det vil komme mer her, men foreløpig ligger disse menypunktene uten innhold for vgs.

Det er upraktisk at menypunktene ikke virker, eller bare delvis virker når en står inne i et tema, da må man klikke seg hjem til førstesiden igjen før man kan navigere over i et annet tema. Det virker også forvirrende at det i toppmenyen finnes overskrifter som er nesten like de du finner i venstremenyen, men at disse er lenker til eksterne ressurser.

På meg virker det hele litt uferdig. Noen av undervisningsoppleggene er de samme som du finner for undgdomsskolen, og de kan sikkert brukes i videregående også, men jeg tror jeg ville endret noe på dem. Det er ganske enkle endringer, som at eksempelpersonene kan få en alder som passer til de elevene man underviser.

Jeg håper at grunnen til at det virker uferdig er at det nettopp er det det er og at det kommer flere og bedre ressurser etterhvert. Samtidig er det flere undervisningsopplegg jeg kan bruke deler av i mitt møte med elevene, så for meg er nettsiden absolutt nyttig allerede.

Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole

På pensumlisten vår står rapporten Technology Outlook - Norwegian Schools 2013-2018, eller Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole 2013-2018 som den kommer til å hete på norsk. Dette er en rapport jeg har tenkt å lese siden den kom ut så endelig fikk jeg faktisk satt av tid til å gjøre det. I denne rapporten har man forsøkt å se i krystallkulen for å forestille seg hvilke teknologier som kommer til å gjøre seg mest gjeldene i den norske skolen de nærmeste årene.

De som prøver seg på å spå i fremtiden er en gruppe på 38 eksperter som består av lærere, skoleledere, forskere og representanter for teknologileverandører og organisasjoner. For oss som har jobbet med ikt i skolen i noen år så er det flere kjente navn her. Det er Senter for ikt i utdanningen som sammen med New Media Consortium (NMC) har laget rapporten, og NMC har laget flere slike rapporter. IKT-senteret presenterte rapporten under et frokostseminar i november som ble streamet og fremdeles kan ses på senterets nettside.

I rapporten har man plukket ut ti teknologiske hovedtrender som påvirker skolen, ti utfordringer som de mener er de viktigste utfodringene innenfor ikt i skolen og tolv teknologier som kommer til å bli viktig i skolen de neste fem årene. Funnene i Norge blir også sammenlignet med funnene i andre rapporter, og vi kan se at enkelte utfordringer og trender er spesielt viktige for Norge.

Hovedtrender

De viktigste ikt-trendende som påvirker skolen i dag er sosiale medier som endrer måten vi kommuniserer og samarbeider på. Online learning, hybride læringsformer og teknologi som gir oss mulighet til å samarbeide på andre måter, forventninger om å kunne lære og jobbe hvor som helst og når som helst. BYOD (Bring your own device), ettersom teknologien blir billigere blir den også mer vanlig og i større og større grad har elever med seg telefoner eller nettbrett på skolen og forventer å kunne bruke disse i undervisningsammenheng. Open access i form av gjennomsiktighet og enkel tilgang til ressurser og kunnskap.

Utfordringer

Rapporten identifiserer de viktigste utfordringene som at opplæring av lærere i digitale verktøy er utilstrekkelig per i dag og at vi i Norge er spesielt avhengig av de fysiske lærebøkene. IKT er for dårlig integrert i reformer, vurderingsstrategier, prioriterte områder og nasjonale programmer, individuelt tilpasset opplæring støttes ikke godt nok hverken i teknologi eller praksis og digitale ferdigheter i læreplanen bør gjennomgås på nytt og bygges inn på nye måter.

Viktige teknologier

De fire teknologitrendene man forventer at skal påvirke norsk skole i løpet av det nærmeste året er BYOD, nettskyen, omvendt undervisning og sosiale medier. BYOD og nettskyen er nært koblet. Hvis man bruker skylagring er man ikke avhengig av spesielle enheter for å arbeide med skolearbeid, man kan gjøre det over alt man har nettilkobling.

I løpet av to til tre år forventer man at spill og spillifisering, mobil læring, nettlæring og open content vil slå gjennom. Spill og spillifisering er på vei inn i skolen nå og de eksemplene vi ser er blant annet bruk av Minecraft, Civilization og Dragonbox.

I løpet av fire til fem år er det læringsanalyse, naturlige brukergrensesnitt, maskinoversettelse i sanntid og teknologi vi har på oss som er plukket ut som det viktigste. Læringsanalyse er bruk av store data ("big data") for å identifisere elevenes læringsbehov og skreddersy undervisningen. Senter for ikt i utanningen og flere land i Europa har store forhåpninger til denne teknologien, ikt-senteret inviterte i november til et frokostseminar med dette som tema.

Panelet som arbeidet fram denne rapporten brukte wiki som arbeidsverktøy, og har selvfølgelig sett på og diskutert mange flere teknologier, trender og utfordringer enn de som blir presentert i rapporten. Wikien ligger tilgjengelig for alle som ønsker å lese mer.

Noe av det mest interessante med rapporten syntes jeg var sammenligningen med de globale rapportene fra NMC. Både når det gjelder trender og topp tolv teknologier er det flere likheter med andre globale rapporter, selv om tidsaspektene og rangeringen kan variere noe. Når det gjelder utfordringene skiller Norge seg ut. De tre viktigste utfordringene i denne rapporten er særegne for Norge, det er ingen andre rapporter som har plassert disse så høyt opp.

Noe av det som har fascinert meg er behovet for å ha en lærebok og forholde seg til, og måten de norske forlagene har prøvd å møte dette behovet ved å lage digitale lærebøker. Løsningene der man gjør papirbøkene digitale (i pdf versjon el.) og putter inn litt ekstra digitalt innhold som film eller oppgaver er for meg en halvveis løsning som aldri kan bli bra nok. Dersom man skal ha digitale læremidler så må disse spille på de digitale fordelene og være bygd opp annerledes enn bøkene. Å lese lengre tekster på skjerm er foreløpig ikke noe vi er vant til, og kan være slitsomt for øynene. Ved å tilby en halvdårlig digital løsning er det ikke rart at både elever og lærere ønsker å gå tilbake til papirbøkene. Og det er selvfølgelig enklere både for lærere og elever å forholde seg til en enkelt bok og vite at der står alt vi trenger å lære i løpet av dette året. Spørsmålet er bare om det er den beste måten å lære på, og om elevene lærer det de trenger for å navigere i dagens og morgendagens samfunn og arbeidsliv?