Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole

På pensumlisten vår står rapporten Technology Outlook - Norwegian Schools 2013-2018, eller Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole 2013-2018 som den kommer til å hete på norsk. Dette er en rapport jeg har tenkt å lese siden den kom ut så endelig fikk jeg faktisk satt av tid til å gjøre det. I denne rapporten har man forsøkt å se i krystallkulen for å forestille seg hvilke teknologier som kommer til å gjøre seg mest gjeldene i den norske skolen de nærmeste årene.

De som prøver seg på å spå i fremtiden er en gruppe på 38 eksperter som består av lærere, skoleledere, forskere og representanter for teknologileverandører og organisasjoner. For oss som har jobbet med ikt i skolen i noen år så er det flere kjente navn her. Det er Senter for ikt i utdanningen som sammen med New Media Consortium (NMC) har laget rapporten, og NMC har laget flere slike rapporter. IKT-senteret presenterte rapporten under et frokostseminar i november som ble streamet og fremdeles kan ses på senterets nettside.

I rapporten har man plukket ut ti teknologiske hovedtrender som påvirker skolen, ti utfordringer som de mener er de viktigste utfodringene innenfor ikt i skolen og tolv teknologier som kommer til å bli viktig i skolen de neste fem årene. Funnene i Norge blir også sammenlignet med funnene i andre rapporter, og vi kan se at enkelte utfordringer og trender er spesielt viktige for Norge.

Hovedtrender

De viktigste ikt-trendende som påvirker skolen i dag er sosiale medier som endrer måten vi kommuniserer og samarbeider på. Online learning, hybride læringsformer og teknologi som gir oss mulighet til å samarbeide på andre måter, forventninger om å kunne lære og jobbe hvor som helst og når som helst. BYOD (Bring your own device), ettersom teknologien blir billigere blir den også mer vanlig og i større og større grad har elever med seg telefoner eller nettbrett på skolen og forventer å kunne bruke disse i undervisningsammenheng. Open access i form av gjennomsiktighet og enkel tilgang til ressurser og kunnskap.

Utfordringer

Rapporten identifiserer de viktigste utfordringene som at opplæring av lærere i digitale verktøy er utilstrekkelig per i dag og at vi i Norge er spesielt avhengig av de fysiske lærebøkene. IKT er for dårlig integrert i reformer, vurderingsstrategier, prioriterte områder og nasjonale programmer, individuelt tilpasset opplæring støttes ikke godt nok hverken i teknologi eller praksis og digitale ferdigheter i læreplanen bør gjennomgås på nytt og bygges inn på nye måter.

Viktige teknologier

De fire teknologitrendene man forventer at skal påvirke norsk skole i løpet av det nærmeste året er BYOD, nettskyen, omvendt undervisning og sosiale medier. BYOD og nettskyen er nært koblet. Hvis man bruker skylagring er man ikke avhengig av spesielle enheter for å arbeide med skolearbeid, man kan gjøre det over alt man har nettilkobling.

I løpet av to til tre år forventer man at spill og spillifisering, mobil læring, nettlæring og open content vil slå gjennom. Spill og spillifisering er på vei inn i skolen nå og de eksemplene vi ser er blant annet bruk av Minecraft, Civilization og Dragonbox.

I løpet av fire til fem år er det læringsanalyse, naturlige brukergrensesnitt, maskinoversettelse i sanntid og teknologi vi har på oss som er plukket ut som det viktigste. Læringsanalyse er bruk av store data ("big data") for å identifisere elevenes læringsbehov og skreddersy undervisningen. Senter for ikt i utanningen og flere land i Europa har store forhåpninger til denne teknologien, ikt-senteret inviterte i november til et frokostseminar med dette som tema.

Panelet som arbeidet fram denne rapporten brukte wiki som arbeidsverktøy, og har selvfølgelig sett på og diskutert mange flere teknologier, trender og utfordringer enn de som blir presentert i rapporten. Wikien ligger tilgjengelig for alle som ønsker å lese mer.

Noe av det mest interessante med rapporten syntes jeg var sammenligningen med de globale rapportene fra NMC. Både når det gjelder trender og topp tolv teknologier er det flere likheter med andre globale rapporter, selv om tidsaspektene og rangeringen kan variere noe. Når det gjelder utfordringene skiller Norge seg ut. De tre viktigste utfordringene i denne rapporten er særegne for Norge, det er ingen andre rapporter som har plassert disse så høyt opp.

Noe av det som har fascinert meg er behovet for å ha en lærebok og forholde seg til, og måten de norske forlagene har prøvd å møte dette behovet ved å lage digitale lærebøker. Løsningene der man gjør papirbøkene digitale (i pdf versjon el.) og putter inn litt ekstra digitalt innhold som film eller oppgaver er for meg en halvveis løsning som aldri kan bli bra nok. Dersom man skal ha digitale læremidler så må disse spille på de digitale fordelene og være bygd opp annerledes enn bøkene. Å lese lengre tekster på skjerm er foreløpig ikke noe vi er vant til, og kan være slitsomt for øynene. Ved å tilby en halvdårlig digital løsning er det ikke rart at både elever og lærere ønsker å gå tilbake til papirbøkene. Og det er selvfølgelig enklere både for lærere og elever å forholde seg til en enkelt bok og vite at der står alt vi trenger å lære i løpet av dette året. Spørsmålet er bare om det er den beste måten å lære på, og om elevene lærer det de trenger for å navigere i dagens og morgendagens samfunn og arbeidsliv?