3. samling

Nå er vi i gang med tredje samling, og i dag har vi jobbet en del med Scribus. Her har vi laget plakater med forskjellig form og innhold. Jeg valgte å ta med meg noen bilder fra den tiden jeg bodde i Honningsvåg, og har presentert Magerøya. Det er desverre flest bilder fra selve Honningsvåg, men det finnes mange andre vakre plasser på øya.

Dannelsesteorier

I rapporten «Forskning om tilpasset opplæring» fra Møreforskning blir noen dannelsesteorier presentert. Disse blir bare overflatisk beskrevet mens man ser på forskningens tilnærming til tilpasset opplæring. Det er to hovedtyper dannelsesteorier, de formelle og de materiale.

De materielle dannelsesteoriene er igjen delt i to hovedretninger, objektivisme og klassiske teorier. I objektivismen er det det kunstneriske objektet som når fram til menneskesinnet, uavhengig av subjektets oppfatninger. I de klassiske teoriene anser man deler av kulturen å være mer dannende enn andre og man konsentrerer seg da om kulturens kanon, det klassiske har eksemplarisk verdi.

De formale dannelsesteoriene kan også deles inn i to retninger, den funksjonelle og den metodiske. Begge disse retningene har subjektet i hovedfokus. Her er det subjektets opplevelse av kulturutrykket som er viktig. I de funksjonelle teoriene er det arbeidet med innholdet som er viktig, og ikke innholdet i seg selv. Det er arbeidet som utvikler og former elevens fysiske, åndelige og sjelelige evner. I de metodiske teoriene er det viktig å lære seg å tilegne seg innholdet. I dag kaller vi dette «å lære å lære.»

I tillegg blir begrepet kategorial dannelse introdusert, denne teorien tar avstand fra både materielle og formale teorier. I denne teorien argumenteres det for at valg av metode må ses i sammenheng med innholdet, og at situasjonen og elevmassen også må vurderes i forhold til dette.

Man kan si at LK06 legger mindre vekt på de klassiske teoriene enn L97, og mer vekt på de formale dannelsesteoriene. Og da kanskje særlig de funskjonelle teoriene. Men hvis man virkelig skal begynne å snakke om differensiert eller tilpasset opplæring må man bruke det kategoriale dannelsesbegrepet og se hver enkelt undervisningssituasjon for seg selv.

Jeg må si at jeg har litt problemer med å forstå de forskjellige dannelsesteoriene selv, så hvis dette er mer forvirrende enn oppklarende, så beklager jeg det. Siden jeg synes rapporten går over disse teoriene ganske fort og lite inngående tenkte jeg at jeg skulle finne noe som var skrevet enklere og gikk litt dypere inn i materien på nettet. Det må jeg si ikke var bare enkelt. Jeg fant en side som ser ut som de beskriver de forskjellige teoriene grundig og kobler dem til undervisning. Desverre var siden på dansk og det var en del fremmedord her også, så den blir ikke grundig studert i kveld, men kanskje senere :) Nettsiden heter Professionsviden.no, og her ligger en artikkel med analyse og kritikk av tre dannelsesteorier skrevet av Søren Lauridsen.

Grunnkomponenter i digital kompetanse

Vi har lest i boken «Skulen og den digitale læringsrevolusjonen» redigert av Rune J. Krumsvik. I denne boken tar forfatterne for seg digital kompetanse i skolen og særlig sett i sammenheng med LK06. I en av artiklene blir han fire grunnkomponenter for digital kompetanse presentert.

Den første komponenten er basale ikt-ferdigheter. Herunder ligger tekniske ferdigheter som å kunne kommunisere, åpne, sortere og lagre informasjon på datamaskinen. I tillegg til en del grunnleggende ferdigheter for å bruke vanlige programmer og Internett.

Den andre komponenten er pedagogisk-didaktisk ikt-skjønn. Her må læreren ha kunnskaper nok til å knytte fag, pedagogikk og bruk av digitale verktøy sammen på en fornuftig måte, som fremmer læring. I tillegg må elevens egen faglige ikt-skjønn utvikles. Eleven har ofte de basale ferdighetene på plass når han begynner på skolen, men har problemer med å skille ut det nyttige og det unyttige. Ofte kan mye staffasje ta fokuset bort fra det faglige.

Den tredje komponenten er læringsstrategier og metakognisjon. Digitale hjelpemidler gir både elever og lærere muligheter til å tilpasse opplæringen, og mange elever kan ved hjelp av animasjoner eller andre innganger til lærestoffet digitalt forstå ting de ellers ville hatt problemer med. Her står også kildekritikk sentralt, og elevens mulighet til å skape sitt eget læringslandskap.

Den siste komponenten er digital danning. En definisjon på danning kan være: .... et visst forråd av allmennkunnskaper forent med en viss (ytre) kultur, være- og tenkemåte som resultat av utdanning, oppdragelse og miljø. (Krumsvik, 2007) Her peker forfatteren på at det kan være et gap mellom skolens elitistiske danningsideal og elevens livsverden. Skolen har ikke lenger monopol på å definere tekstsfære og form. Elevene møter hele tiden på andre kulturuttrykk som de verdsetter og godtar ikke på samme måte den vedtatte kanon som før. Digital danning blir også behandlet mer grundig i et senere kapittel i boken.

Også tidligere utdanningsminister Bård Vegar Solhjell har vært opptatt av digital dannelse. «Det som teller framover er ikke først og fremst teknologi, men de menneskelige utfordringene som ligger i digital dannelse», sa han da han åpnet NKUL-konferansen i 2009. Han fortsetter med å si at utstyrsmessig står det relativt bra til i Norge, det er kompetansen som må heves. 

Digital dannelse er et spennende tema. Mange voksne har overlatt den digitale arenaen til de unge og lar dem styre dette mediet selv, uten veiledning eller grensesetting. Det er på tide at de voksne også deltar på denne arenaen og tilbyr sin støtte, kunnskap og erfaring til ungdommen. Disse fire komponentene beskriver ganske godt situasjonen, det holder ikke med bare en av komponentene for å være digitalt kompetent. Derfor må lærere både ha de tekniske kunnskapene, kunne koble dette sammen med pedagogikken og de faglige kunnskapene, i tillegg til å vite hvordan de digitale mediene kan og bør brukes i det daglige.

Den digitale revolusjonen kommer fossende, enten vi liker det eller ikke....

Eva 2.0

Jeg har flere ganger i løpet av studiet kommet over bloggen Eva2.0. Denne gangen tok jeg meg tid til å studere den litt nærmere. Bloggen skrives av Eva Bratvold og ble i utgangspunktet startet mens hun skrev på bacheloroppgaven IKT i skolen - mer enn bare kabler. Nå driver hun sitt eget selskap: Eva Bratvold Digital Kompetanse, der hun jobber med digital kompetanse i hovedsak rettet mot skolesektoren.

I denne bloggen skriver hun om sine tanker rundt ikt i skolen, og her er både generelle betraktninger rundt innføring av bruk av ikt i skolen og konkrete pedagogiske eksempler. Hun har også skrevet en bok "IKT i skulen - kva, kven, korleis og kvifor", og mye av innholdet i boken finner man på bloggen. Eva har listet opp hvilke ikt-ferdigheter man bør kunne og gir mange tips til undervisning og småting som kan være kjekt å vite i den digitale verden.

Jeg har skrevet ut bacheloroppgaven og har planer om å lese den på toget hjem i ettermiddag, og skal etterhvert studere det som står i boken hennes litt mer.

Samling 2

Nå er det en stund siden andre samling ble avsluttet og vi har bare en samling igjen. I den andre samlingen brukte vi tid på blogging, læreplan og bildefortellinger. Det ble tid til mange gode eksempler og litt undervisning i bruk av programvare. Gode eksempler trenger vi mange av hvis vi skal nå fram til lærere i våre egne skoler, og det er alltid lettere å lære seg å bruke programmer når man er sammen med andre. Alt i alt en nyttig og hyggelig samling.

Bildefortelling

Jeg synes det er ganske morsomt å leke meg med ny programvare og prøve meg litt fram, og det er alltid like morsomt når man får det til. Jeg ble så fornøyd med denne at jeg like godt legger den ut med en gang, men jeg ser ikke bort fra at det dukker opp en fortelling eller to til her.

I oktober i 2010 var jeg på cruise i Middelhavet sammen med et vennepar som giftet seg og resten av bryllupsgjestene. Det var en flott opplevelse og jeg kom hjem med ca 600 bilder. Her har jeg plukket ut et lite utvalg som viser litt av de stedene vi var. Vi reiste ut fra Venezia, dagen etterpå var selve bryllupet i Split, så var vi innom Corfu, Athen, Mykonos og Katakolon. Dette ga oss mulighet til å oppsøke en del historiske steder, og det er en del bilder av ruiner her.

Jeg brukte ikke så veldig lang tid på presentasjonen, men jeg redigerte alle bildene i PhotoFiltre først, også fant jeg musikk fra jamendo.com. Musikken ble ikke helt perfekt, men ikke så verst.

Det at de to første bildene ligger oppå hverandre i bilderuten før du kjører filmen er litt teit, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få fikset på det ennå, så det får komme etterhvert....

Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

På vår skole har vi utdanningsprogrammet Helse og Sosialfag, det første året har de et programfag som heter Helsefremmende arbeid. I dette faget er et av kompetansemålene: ”setje saman enkle måltid og vurdere energi- og næringsinnhaldet i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene”. For å øke elevens kompetanse og interesse innenfor dette feltet ble elevene i en klasse bedt om å skrive ned alt de spiste i løpet av to dager. Deretter ble programmet ”Mat på data” brukt. Dette er et program som er mulig å laste ned fra nettsiden Matportalen.

Matportalen er myndighetenes informasjonsside om Mat. Her finnes blant annet informasjon Nøkkelhullmerkingen, nøkkelråd for et sunt kosthold og blåskjellvarsel for å nevne noe. I tillegg kan man altså laste ned programmet Mat på data, som er gratis for institusjoner og skoler. Her kan eleven legge inn hva de har spist, og se om de spiser sunt. De kan lage grafer og få se hvor mye de får i seg av forskjellige næringsstoffer og vitaminer. Elevene er interessert og er ivrig etter å komme i gang med å bruke programmet før læreren er ferdig med å forklare innholdet.

Det er tydelig at dette virker motiverende på elevene, samtidig får de lære et program som de kanskje kommer til å møte i arbeidslivet. De får også sett på en enkel måte hvor sunt de spiser og hva et godt balansert kosthold bør inneholde. I tillegg må de bruke Matportalen og blir kjent med denne nettsiden også. Hvis man virkelig skulle bruke mer data kunne man for eksempel la elevene bruke screenhunter og hente ut bilder av tabeller og grafer for å bruke dem i oppgaver som siden leveres i it’s learning.

Bryllupslunsj er kanskje ikke helt dagligdags sunt kosthold?

Læringsstrategier

I rapporten Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring fra Nordlandsforskning er Læringsstrategier behandlet. Læringsstrategier er et redskap for læring. Det handler om å ha mange mulige måter å lære seg ting på, og kunne velge den riktige taktikken i forhold til det stoffet man holder på å skulle lære seg. I LK06 er det lagt liten vekt på hvordan elever skal lære, det er overlatt til lærere. Det som er viktig i dagens samfunn der man aldri slutter å lære er at elevene lærer seg læringsstrategier. Vi kaller det ”å lære å lære”. Dette er en oppgave som LK06 overlater til læreren. For at elevene virkelig skal lære seg forskjellige læringsstrategier så må arbeidet med læringen gå over tid, den må være systematisk og eleven må ha motivasjon. Den eneste måten eleven kan lære seg forskjellige læringsstrategier er gjennom erfaring, og for å få erfaring må han/hun prøve ut forskjellige metoder flere ganger i forskjellige kontekster. Her er læreren en modell. Hvis eleven har forståelse for egen læring, og bevisst kan velge mellom forskjellige læringsstrategier har han/hun oppnådd metakognitiv bevissthet.

I læringsplakaten står det at ”Skolen og lærebedrifta skal stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking.” Men siden læreplanen ellers sier veldig lite om hvordan elevene skal lære, er det mye opp til lærerne å vurdere hvordan man skal implementere dette i undervisningen. Her trenger læreren noe å støtte seg på, og i de to rapportene vi har sett på behandles to av de dokumenttypene læreren kan velge å bruke som støtte, lærebøker og lokale læreplaner. Da er det jo viktig at disse to er gode støtter til læreren. I Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring fra Nordlandsforskning blir det pekt på at læreplanen sier lite om hvordan undervisningen skal legges opp. Samtidig vet vi at lærebøker blir brukt mye i norsk skole. Når læreplanen sier lite om undervisningsform er det en tillitserklæring til lærere som er de som kjenner eleven best, og har best forutsetning for å vite hvordan disse elevene lærer best. I rapporten har man sett på hvordan lærebøkene er lagt opp, og i hvor stor grad de støtter læreren i valg av undervisningsmetoder og i elevens egen lær å lære prosess. Nordlandsforskning fant at det var stor forskjell på læreverkene når det gjaldt variasjon av oppgavetyper og fokus på elevens lære å lære prosjekt.

I rapporten På vei fra læreplan til klasserom ser Nordlandsforskning på hvordan LK06 ble implementert i skolen og hvordan skoler og skoleeiere jobbet med lokale læreplaner. Den store friheten som ligger i LK06 kan også føre til en lite systematisk undervisning dersom arbeidet med lokale læreplaner ikke er godt nok. I LK06 er det definert læreplanmål bare på enkelte klassetrinn, og dersom ikke skolene har definert hva som skal læres på trinnene i mellom og klassene bytter lærere så kan man få en hakkete og lite systematisk læring. Det er også viktig å definere progresjon når det gjelder læreingsstrategier. Skien kommune har laget et hefte om læringsstrategier med veiledning om hvordan læreren og elevene skal arbeide for å oppnå de mål som kommunen har satt seg. Her har man tatt for seg både lærerens forarbeid, hva det er viktig at eleven reflekterer over før og under arbeidet og ulike teknikker som kan brukes for læring.

Jeg har vært fascinert av læringsstrategier og lesestrategier siden jeg første gang hørte om dem. Jeg innså (i ganske voksen alder) at jeg hadde flere strategier, og at flere av mine venner, som har fått den samme undervisningen som jeg bruker lengre tid på å lære seg ting, fordi de har færre strategier både når det gjelder lesing og læring. Men jeg hadde da plukket opp hvordan jeg lærte best og raskest, uten å egentlig ha noen metakognitiv bevissthet rundt hvordan jeg lærte. Jeg tror mange ville hatt god nytte av å bruke mye mer tid på å lære seg å lære gjennom hele grunnskolen og videregående, det må være noe av det viktigste vi kan lære.

Min læringsstrategi: organisert kaos

Drep elgen?

I vinter har det vært mange oppslag i Avisa Nordland om elg i byen, og hovedfokuset har vært at elgen sprer frykt og at vi derfor må avlive elgen. I dag kom det endelig et leserinnlegg som tok elgen i forsvar. Og jeg er helt enig. Elgen var der først, og hvordan kan han vite at det er ulovlig for han å ferdes akkurat her? Selvfølgelig forventer vi ikke å treffe ville dyr i byen, men kanskje det er på tide at vi lærer oss hvordan vi skal oppføre oss rundt den i stedet for å velge den enkleste utveien, som er å ta livet av den. Det kan jo ikke være slik at naturen bare skal være til for vår rekreasjon. Naturen er essensiell for vår overlevelsesevne, og vi kan ikke velge å bare beholde de søte og ufarlige delene av den. Jeg har vokst opp med elg som en naturlig del av mitt nærmiljø, og jeg har aldri vært redd den, men selvfølgelig har jeg hatt respekt for den. Den er stor og vakker og majestetisk, og burde få fortsette å være det og ikke bli stemplet som farlig bare fordi han beveger seg inn på våre enemerker.

Første samling

Så er vi ferdige med første samling. Det har vært to lange dager ved Universitet i Nordland. Vi har laget blogg, og lært litt om mulighetene ved dette verktøyet. Vi har sett på bibliotekets digitale ressurser, og her er det mye spennende. I dag startet vi med en forelesning om sosiale medier og web 2.0, og her er det jo alltid noe nytt å lære. Så fikk vi delta på et foredrag med Edvard Hoem, der han snakket om Bjørnstjerne Bjørnson og Elias Blix. Det var både lærerikt og morsomt, han er en god foredragsholder, og det var mye jeg ikke visste både om Bjørnson og Blix. Så avsluttet vi med litt mer blogging. Og nå er vi klare for å blogge mye fram til neste samling (forhåpentligvis :)

Snart i gang

Dagen før første samling i pedagogikk for skolebibliotekarer, og jeg lager blogg i stedet for å lese pensum, det er vel ikke tvil om hva som er mest spennende. Jeg gleder meg til å komme i gang og regner med at lesinga kommer litt etterhvert.