Hvorfor blogger jeg?

I høst følger jeg MOOCen Smart læring fra NTNU og i den forbindelse skal vi selvfølgelig også blogge. Vi som allerede har en blogg er bedt om å skrive et innlegg der vi reflekterer over hvorfor vi blogger. I mitt tilfelle blogger jeg hovedsaklig i forbindelse med studier. Jeg har tidligere hatt en leseblogg, men

Jeg opplever blogging som nyttig i studiesammenheng. Både fordi jeg i skriveprossessen i større grad får bearbeidet stoffet jeg jobber med, enn hvis jeg bare skulle lest det, men også fordi jeg kan lese andre studenters tekster og tanker og da kan få inn en annen synsvinkel enn min egen. På den andre siden krever det tid og energi å blogge, og jeg har derfor ikke kommet i gang med det på egen hånd. Jeg følger og leser en del blogger som handler om bruk av ikt i skolen, men har vel ikke helt klart å skape rom for min egen blogging på timeplanen. Jeg synes det er veldig nyttig å lese andres blogger. Ofte er det beskrivelser fra en skolehverdag der noe har fungert, eller ikke fungert så veldig bra. Innleggene er ikke så lange at man ikke har tid til å lese dem, og man kan ofte få tips om verktøy eller tjenester det kan være verdt å sjekke ut.

Så dersom jeg skulle skape mer aktivitet på min blogg måtte det være gjennom å sette av tid til blogging, og presse meg selv på hvor ofte jeg skal publiserere noe.

Nettsamtalens spillerom (under arbeid)

Kommunikasjon på nett har endret seg kraftig i løpet at de årene det har vært tilgjengelig. Når man begynte å ta det i bruk ble det i hovedsak brukt til å formidle nyheter eller lage hjemmesider der en organisasjon eller enkeltpersoner stod for innholdet. I dag snakker vi om web 2.0, og det handler mye om brukermedvirkning. Det er ikke lenger slik at vi bare leser det vi finner på nett, vi skaper også innhold selv. Det finnes altså utallige måter å ha nettsamtaler på. Når jeg nå skriver et blogginnlegg om nettsamtalen ønsker jeg å få tilbakemeldinger i kommentarfeltet fra andre bloggere (i dette tilfellet sannsynligvis medstudenter) og det vil forhåpentligvis føre til at mitt innlegg blir bedre.

Vi er etter hvert blitt veldig vant til å bruke nettsamtaler i mange sammenhenger. De fleste av oss kommuniserer via facebook, der kan man både ha chatsamtaler som er private eller kommentere bilder eller statuser som er synlige for mange flere enn selve samtalepartnerne. De fleste nyhetsmedier lar deg kommentere artikler, det finnes et hav av diskusjonsforum der de fleste har et hovedtema og flere sosiale samfunn som for eksempel twitter. I tillegg til de skriftlige samtalene kan man også ha videosamtaler over nett, skype er et godt og gratis eksempel på det, i tillegg finnes det kjøpetjenester som gir mer avanserte møtemuligheter med en blanding av lyd, bilde og tekst samtidig.

Det finnes mulighet for både asynkrone og synkrone nettsamtaler. Videosamtaler er jo ofte synkrone, men på den andre siden finnes det mulighet for å legge ut videoforelesninger for så å la andre lage egne filmer for å kommentere eller diskutere det du har snakket om i din video. Vi bruker jo også Voicethread i en annen oppgave, og her blir jo lyd tatt opp til forskjellige tidspunkt og det blir også en slags samtale til slutt. Så i mitt hode er det ikke selve mediet eller programmet som avgjør om samtalen er synkron eller ikke, det er om samtalepartnerne har mulighet til å være tilstede samtidig.

Både synkrone og asynkrone samtaler kan være nyttige i læreprosesser. I vårt studie har vi jo bloggfellesskapet som kan ses på som en stor asynkron samtale, der vi skriver innlegg og kommentarer og leser det de andre skriver når det passer oss. Det betyr at vi også kan bruke tid på å formulere kommentarer og tekster som er mer gjennomtenkt og kanskje bedre formulert enn de ville blitt om man hadde en synkron samtale. I tillegg har vi også nettmøter, der vi samtidig sitter foran pcen og bruker adobe connect. Dette er også nyttig. Her får vi sett hverandre og kommet med tilbakemeldinger på direkten, og ikke minst får vi formulert oss muntlig.

Jeg tror at for nettstudier er nettsamtalen helt sentralt, og at man må benytte seg av flere typer samtaler for å utnytte mulighetene og tilpasse til studentenes behov. I studiet har vi også en Facebookgruppe, og den er mye i bruk og jeg ser at det er mange som synes den er veldig nyttig. Jeg er en av dem som er medlem, men nesten ikke bruker den. For å få i gang en nettsamtale mellom elever og studenter tror jeg at man må ha et krav til å produsere noe. Vi har krav til å skrive blogginnlegg, i forrige runde hadde vi krav om å skrive kommentarer og i denne runden har man krav om å skaffe seg kommentarer (jeg tenker at det krever at man skriver noen også…) Disse kravene presser oss som ikke har problemer med å jobbe alene og som regel arbeider etter skippertaks-metoden til å engasjere oss i den digitale samtalen på en annen måte. Jeg har de siste dagene også vurdert en del elev-blogger i det engelskprosjektet jeg var en del av, og der er det veldig få som har kommentert hverandres innlegg, og det tror jeg handler om at det ikke ble stilt krav til at de la igjen kommentarer hos de andre bloggene.

Foreløpig konklusjon tror jeg må bli at man kan (bør/må?) bruke flere typer nettsamtaler i undervisning, og særlig i nettbaserte studier. Kunsten er å plukke ut noen verktøy man ønsker å bruke og stille konkrete krav til elevene eller studentene om bidrag som kan skape både synkrone og asynkrone samtaler.

(Dette innlegget vil bli arbeidet med fram til det blir levert som innleveringsoppgave senest 25. juni. Kommentarer er svært ønsket og kan komme til å føre til endringer i teksten.)

NKUL - 2014

Realfagsbygget på Gløshaugen 

Jeg har vært på NKUL i Trondheim i tre dager nå, og jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om mine opplevelser og inspirasjoner her.

NKUL er en Nasjonal konferanse om bruk av ikt i utdanning og læring, og ble i år arrangert for 20. gang. 1200 lærere og andre som er interessert i skole og læring var samlet i tre dager på realfagbygget på NTNU Gløshaugen.

Konferansen har et omfattende program med mange parallelle foredrag, og ideelt sett burde man være flere fra samme utdanningsinstitusjon som reiser sammen for å få best utbytte. For meg blir det litt for stort og overveldende, men jeg kom likevel hjem med nye tanker, ideer og følelsen av å ha lært noe nytt.

Forskning:

Jeg har plukket ut tre av foredragene jeg var på og prøvd å gjengi noe av det som ble sagt. 

Anne Mangen snakket om lesing og mangel på forskning på forskjellen mellom å lese på skjerm og å lese på papir. Det er ting som tyder på at man husker bedre hvis man leser på papir enn hvis man leser på skjerm. Det er gjort noen forskningsprosjekt på dette, også på unge, men de er for få og for små. Det som er klart er at teknologien man bruker når man leser (om det er bok, nettbrett, pc-skjerm, osv...) har betydning for hvordan man leser og hvor mye man klarer å huske av det man leser. 

Marte Blikstad-Balas har forsket på integrering av ikt i skolen, og mener at det er enorme muligheter i fagene, men at det ennå er mye fokus på utstyr og vanskeligere å si noe om bruken. Hun trakk fram tre aspekter der hun mener det digitale gir oss nye muligheter og det er økt deltakelse, samarbeid og vurdering for læring. Økt deltakelse kan man få gjennom å endre på samtalen i klasserommet, hvorfor skal bare noen få elever svare på spørsmålene vi stiller? Ved å stille dem ved hjelp av for eksempel Kahoot eller ved å bruke diskusjonsforum i læringsplattformen kan man få flere med. Samarbeid må gi et bedre resultat enn om man lager bitene alene, det må være noe annet enn å fordele individuelle oppgaver. Her foreslo hun å bruke prezi, google docs og storybird (for barneskoler.) I forhold til vurdering trakk hun særlig fram tilbakemelding via film, enten fra lærer eller fra andre elever ved hjelp av for eksempel Screen-cast-o-matic. 

Arne Krokan fikk æren av å avslutte konferansen. Jeg har hørt ham flere ganger og hadde lest Smart læring allerede før studiet, men han er alltid interessant å høre på og har tenkt på nye ting siden sist jeg så ham. Han er opptatt av å utnytte muligheter, blant annet nevnte han om et prosjekt der brasilianske skoleelever snakker med amerikanske pensjonister over skype for å lære seg engelsk. Mooc er selvfølgelig i tiden, og NTNU tilbyr fra høsten en i Smart læring. Og han uttalte at han vurderer å nekte sine studenter å bruke penn og papir for å notere, fordi de hverken er søkbare eller delbare. Og dette er jo en interessant problemstilling i forhold til foredraget til Anne Mangen. Dersom man husker bedre når man skriver, bør man da ta notater på pc? Da må man tenke på hva er formålet med notatene, skal man kunne dele dem og finne tilbake i dem eller er det for å hjelpe hukommelsen?

Nye digitale tjenester:

Det var mange digitale tjenester som ble presentert på konferansen, jeg har plukket ut tre av de jeg fikk presentert og som jeg syns er spennende.

mYouTime ble brukt som konferanse-app. Med mYouTime kan man lage undervisningsopplegg for mobile dingser. NKUL brukte den for å formidle informasjon i forkant og under konferansen. Det er mulig å legge inn bilder, film, tekst og spørsmål i de forskjellige innleggene. Jeg har da bare sett den som "elev" og den er veldig enkelt bygd opp og enkel å bruke. Jeg vet ikke hvor enkelt det er å lage de forskjellige leksjonene. Dette er en ny app, ifølge nettsiden ble den lansert 01. oktober 2013 og det er mulig å få prøvetilgang for å teste ut verktøyet.

Classflow har som mål å skape det sømløse klasserommet. Classflow er nettbasert og i utgangspunktet gratis, det er fremdeles en ny tjeneste og det kan hende at noe kommer til å koste noe i framtiden, men foreløpig er det bare å prøve seg fram. Her kan du forberede undervisningsøkter og kommunisere digitalt med elevene. Jeg var på et foredrag der Classflow ble prøvd ut, det var ca 300 deltakere og systemet taklet det. Du kan som lærerer sende ut diverse spørsmål til elevene, de logger seg inn på enten pc eller nettbrett og svarer på spørsmålene, og du får opp alle svarene på din skjerm.

Loacatify er et Islandsk firma som også tilbyr en app. Foreløpig er det mulig å lage skattejakter eller smartguider, men de har også planlagt å lansere interaktive bøker. Skattejakten fungerer slik at alle laster ned en app på smart-telefonen, og der finner man et kart med en eller flere poster. Den som styrer skattejakten kan legge inn oppgaver og de åpnes for deltakerne når de kommer til posten (ved hjelp av gps.)

Studiehelg

Da er det fredag igjen og jeg har reist på landet for å skrive oppgaver. Målet denne helgen er å bli mer eller mindre ferdig siden jeg har ganske mye annet å gjøre de to neste ukene. Det er likevel ikke så enkelt å konsentrere seg for en fugleinterressert person når treet utenfor kjøkkenvinduet kryr av våryr småfugl. Allerede før jeg rakk å komme inn fikk jeg tatt disse bildene. Og det må nok bli en liten fuglekikkepause i morgen og på søndag også.

Øverst ser vi fru Dompap, Herr Dompap var også på besøk, men stilte seg ikke opp for fotografering. Nederst kan vi skimte to stk grønnfink som leter etter mat under sneen.

Blogge for å lære?

Vi arbeider i studiet med digitale ressurser og hvordan de kan fremme læring. Så hvordan kan man bruke blogging for å lære noe? Alle studentene i studiet blogger, og vi har fått fire ganske konkrete oppgaver til innlegg vi skal skrive. Vi skal presentere en læringsressurs som er nyttig, vi skal bygge inn en video fra you-tube i bloggen, skrive noe om bruk av blogg til refleksjon og presentasjon og ett innlegg der vi står fritt. I denne prosessen skal vi også lese hverandres blogger og kommentere hos hverandre. Og har vi lært noe? Ja! (Ihvertfall har jeg lært mye.)

Når man skal presentere noe for andre, både medstudenter, forelesere og resten av verden må man tenke gjennom og struktrurere det man ønsker å presentere. Det gjør at man i enda større grad må sette seg inn i det stoffet man holder på å lære seg. Jeg valgte å skrive et innlegg om en av tekstene vi har på pensum fordi jeg ønsket å forstå denne godt, og jeg vet at jeg kommer til å ha behov for å kjenne til denne i jobben min. Det var virkelig nyttig for meg.

Når man leser andres blogginnlegg så får man ideer og tips til ressurser og måter og bruke dem man ikke har tenkt på tidligere, og kommentarer kan sette i gang en spennende diskusjon. Det er ikke alltid diskusjonen finner veien til tastaturet, av og til foregår den bare i hodet mitt, men likevel....

Jeg har også satt i gang et blogg-opplegg i en klasse på skolen jeg jobber i samarbeid med en lærer. Dette er både skummelt og moro, og det er på engelsk. Elevene har fått i oppgave å skrive 3 innlegg hver, som skal handle om et forfatterskap, en bok og en filmatisering av et litterært verk. Oppgavene er knyttet til læreplanmål og skal også brukes som skrivetrening fram mot eksamen. Læreren har selv blogget litt, men har aldri prøvd å bruke det i klasserommet tidligere. Det som er spennende er at de problemstillingene elevene tar opp ikke handler om det vi så for oss. De synes sjangeren er vanskelig å definere. For her skal de skrive faglig, men samtidig personlig og relativt kort. Og dette har ført til at de har fått diskutert en del sjangertrekk ved tekster, som absolutt er nyttig fram mot eksamen.


Konklusjonen så langt må være at blogging kan være nyttig, og at det kan dukke opp uforutsette fordeler underveis.

CD-ord

På min skole kjøpte vi i høst inn CD-ord til alle elever. CD-ord er et program som kan lese opp tekst fra pc og som også har noen andre funksjoner som ordforslag og ordbøker. Jeg har sammen med avdelingsleder for tilrettelagt opplæring og ppt hatt ansvaret for opplæring i programmet. I utgangspunktet er programmet for elever med lese og skrivevansker, men det er flere funksjoner som kan være nyttige for alle. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage en instruksjonsvideo til elevene, jeg har jo snakket om dette programmet til alle vg1 klassene, men det er jo ikke sikkert de husker hva jeg sa når de skal ta det i bruk. Så endelig har jeg gjort det.

Jeg har brukt Screencastomatic for å lage filmen, og har lastet den opp på YouTube før jeg bygde den inn i en side på its learning som er lagt inn i flere fag som elevene på vg1 har tilgang til. På denne måten kan de nå det når de har bruk for det, og ikke bare når jeg har tid til å snakke med dem.

Digital dømmekraft

Digital dømmekraft er en tjeneste fra Senter fra IKT i utdanningen som er et forslag til
minimumsgjennomgang av digital dømmekraft i skolen. Det er et nettsted som er bygd på rammeverket K06 og er utviklet for grunnskolen. Det er også utviklet ressurser for vgs på nettsiden og det skal komme ressurser for barnehagen. Siden jeg oppdaget denne i høst har jeg tenkt at jeg skulle se på den, og nå passer det fint å sette seg inn i hva som finnes av muligheter. Jeg er rundt i alle vg1 klasser på skolen jeg jobber på i løpet av de første ukene etter skolestart og snakker om bruk av ikt i undervisningen, og da har jeg en liten bolk om nettvett, så jeg tenker at jeg kan bruke noe herfra i den forbindelse.

Ressursene for grunnskolen er bygd opp etter trinn, mens det for vgs er bygd opp etter tema. De tre temaene er personvern, kildekritikk og opphavsrett. Under hvert tema er det listet opp kompetansemål, og under hvert mål ligger det undervisningopplegg, henvisning til rammeverket og lenker til andre aktører. Under målene til grunnskolen finner du også lærerveiledning, foreldremøte og hva foreldre bør vite som ressurser. Det er mulig ressursene for videregående ikke er helt ferdig utviklet, og at det vil komme mer her, men foreløpig ligger disse menypunktene uten innhold for vgs.

Det er upraktisk at menypunktene ikke virker, eller bare delvis virker når en står inne i et tema, da må man klikke seg hjem til førstesiden igjen før man kan navigere over i et annet tema. Det virker også forvirrende at det i toppmenyen finnes overskrifter som er nesten like de du finner i venstremenyen, men at disse er lenker til eksterne ressurser.

På meg virker det hele litt uferdig. Noen av undervisningsoppleggene er de samme som du finner for undgdomsskolen, og de kan sikkert brukes i videregående også, men jeg tror jeg ville endret noe på dem. Det er ganske enkle endringer, som at eksempelpersonene kan få en alder som passer til de elevene man underviser.

Jeg håper at grunnen til at det virker uferdig er at det nettopp er det det er og at det kommer flere og bedre ressurser etterhvert. Samtidig er det flere undervisningsopplegg jeg kan bruke deler av i mitt møte med elevene, så for meg er nettsiden absolutt nyttig allerede.

Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole

På pensumlisten vår står rapporten Technology Outlook - Norwegian Schools 2013-2018, eller Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole 2013-2018 som den kommer til å hete på norsk. Dette er en rapport jeg har tenkt å lese siden den kom ut så endelig fikk jeg faktisk satt av tid til å gjøre det. I denne rapporten har man forsøkt å se i krystallkulen for å forestille seg hvilke teknologier som kommer til å gjøre seg mest gjeldene i den norske skolen de nærmeste årene.

De som prøver seg på å spå i fremtiden er en gruppe på 38 eksperter som består av lærere, skoleledere, forskere og representanter for teknologileverandører og organisasjoner. For oss som har jobbet med ikt i skolen i noen år så er det flere kjente navn her. Det er Senter for ikt i utdanningen som sammen med New Media Consortium (NMC) har laget rapporten, og NMC har laget flere slike rapporter. IKT-senteret presenterte rapporten under et frokostseminar i november som ble streamet og fremdeles kan ses på senterets nettside.

I rapporten har man plukket ut ti teknologiske hovedtrender som påvirker skolen, ti utfordringer som de mener er de viktigste utfodringene innenfor ikt i skolen og tolv teknologier som kommer til å bli viktig i skolen de neste fem årene. Funnene i Norge blir også sammenlignet med funnene i andre rapporter, og vi kan se at enkelte utfordringer og trender er spesielt viktige for Norge.

Hovedtrender

De viktigste ikt-trendende som påvirker skolen i dag er sosiale medier som endrer måten vi kommuniserer og samarbeider på. Online learning, hybride læringsformer og teknologi som gir oss mulighet til å samarbeide på andre måter, forventninger om å kunne lære og jobbe hvor som helst og når som helst. BYOD (Bring your own device), ettersom teknologien blir billigere blir den også mer vanlig og i større og større grad har elever med seg telefoner eller nettbrett på skolen og forventer å kunne bruke disse i undervisningsammenheng. Open access i form av gjennomsiktighet og enkel tilgang til ressurser og kunnskap.

Utfordringer

Rapporten identifiserer de viktigste utfordringene som at opplæring av lærere i digitale verktøy er utilstrekkelig per i dag og at vi i Norge er spesielt avhengig av de fysiske lærebøkene. IKT er for dårlig integrert i reformer, vurderingsstrategier, prioriterte områder og nasjonale programmer, individuelt tilpasset opplæring støttes ikke godt nok hverken i teknologi eller praksis og digitale ferdigheter i læreplanen bør gjennomgås på nytt og bygges inn på nye måter.

Viktige teknologier

De fire teknologitrendene man forventer at skal påvirke norsk skole i løpet av det nærmeste året er BYOD, nettskyen, omvendt undervisning og sosiale medier. BYOD og nettskyen er nært koblet. Hvis man bruker skylagring er man ikke avhengig av spesielle enheter for å arbeide med skolearbeid, man kan gjøre det over alt man har nettilkobling.

I løpet av to til tre år forventer man at spill og spillifisering, mobil læring, nettlæring og open content vil slå gjennom. Spill og spillifisering er på vei inn i skolen nå og de eksemplene vi ser er blant annet bruk av Minecraft, Civilization og Dragonbox.

I løpet av fire til fem år er det læringsanalyse, naturlige brukergrensesnitt, maskinoversettelse i sanntid og teknologi vi har på oss som er plukket ut som det viktigste. Læringsanalyse er bruk av store data ("big data") for å identifisere elevenes læringsbehov og skreddersy undervisningen. Senter for ikt i utanningen og flere land i Europa har store forhåpninger til denne teknologien, ikt-senteret inviterte i november til et frokostseminar med dette som tema.

Panelet som arbeidet fram denne rapporten brukte wiki som arbeidsverktøy, og har selvfølgelig sett på og diskutert mange flere teknologier, trender og utfordringer enn de som blir presentert i rapporten. Wikien ligger tilgjengelig for alle som ønsker å lese mer.

Noe av det mest interessante med rapporten syntes jeg var sammenligningen med de globale rapportene fra NMC. Både når det gjelder trender og topp tolv teknologier er det flere likheter med andre globale rapporter, selv om tidsaspektene og rangeringen kan variere noe. Når det gjelder utfordringene skiller Norge seg ut. De tre viktigste utfordringene i denne rapporten er særegne for Norge, det er ingen andre rapporter som har plassert disse så høyt opp.

Noe av det som har fascinert meg er behovet for å ha en lærebok og forholde seg til, og måten de norske forlagene har prøvd å møte dette behovet ved å lage digitale lærebøker. Løsningene der man gjør papirbøkene digitale (i pdf versjon el.) og putter inn litt ekstra digitalt innhold som film eller oppgaver er for meg en halvveis løsning som aldri kan bli bra nok. Dersom man skal ha digitale læremidler så må disse spille på de digitale fordelene og være bygd opp annerledes enn bøkene. Å lese lengre tekster på skjerm er foreløpig ikke noe vi er vant til, og kan være slitsomt for øynene. Ved å tilby en halvdårlig digital løsning er det ikke rart at både elever og lærere ønsker å gå tilbake til papirbøkene. Og det er selvfølgelig enklere både for lærere og elever å forholde seg til en enkelt bok og vite at der står alt vi trenger å lære i løpet av dette året. Spørsmålet er bare om det er den beste måten å lære på, og om elevene lærer det de trenger for å navigere i dagens og morgendagens samfunn og arbeidsliv?

Nytt studie

Etter noen års pause fra studier og et par jobbytter er jeg nå tilbake på skolebenken. I dag og i går har ca 40 stykker vært samlet på Universitetet i Nordland for å lære om nettpedagogikk i fleksible studier. Dette er den eneste fysiske samlingen, resten foregår på nett. En del av oppgaven er selvfølgelig å skrive blogg, så nå henter jeg opp igjen bloggen.